Spørsmålet om aktiv dødshjelp har blitt stadig mer aktuelt. At psykiske lidelser i seg selv skal kunne danne grunnlag for å si ja til aktiv dødshjelp er noe som oppleves som konfronterende og vanskelig for svært mange.
Mental Helse Ungdoms prinsipprogram fastslår at «Et viktig ledd i denne forståelsen er å avvise skillet mellom psyke og soma, som er et kunstig skille mellom psykiske lidelser og fysiske sykdommer.». Dette går langt i å berede grunnen for at aktiv dødshjelp kan være et alternativ, også for psykiske lidelser.
I den grad legalisering vurderes for psykiske lidelser, mener Mental Helse Ungdom at det kun er de mest alvorlige psykiske lidelsene som skal kunne vurderes for en slik ordning. Dyp lidelse over lang tid, der det er overveiende sannsynlig at utsikten til bedring er alvorlig svekket, må være terskelen for en vurdering av aktiv dødshjelp.
Erfaringer fra land som har legalisert aktiv dødshjelp viser at antallet tilfeller har økt, og at enkelte land har utvidet hvilke pasientgrupper som omfattes. Så langt finnes det ikke dokumentasjon på at legalisering fører til økt selvmordsrate utenfor rammene av aktiv dødshjelp. Kunnskapsgrunnlaget er begrenset, og konsekvensene for selvmordsforebyggingen må derfor inngå i en eventuell utredning.
For å hindre utglidning mener Mental Helse Ungdom at intensjonen bak en innføring av aktiv dødshjelp i utgangspunktet bare skal erstatte andre, potensielt smertefulle og voldsomme selvmord.
Forholdet til Mental Helse Ungdoms formål og ambisjon er særlig aktuell i saken om aktiv dødshjelp. Både vedtektene og prinsipprogrammet slår fast at «ingen skal ha det så vanskelig at døden blir eneste utvei.» Mental Helse Ungdom mener at dette prinsippet ikke står i veien for å støtte en utredning eller innføring av aktiv dødshjelp i Norge. Hensikten med prinsippet er å slå fast at ingen «skal ha det så vanskelig». Dette innebærer at Mental Helse Ungdom – og samfunnet for øvrig – må gjøre sitt ytterste for at ingen skal havne i en situasjon der selvmord oppleves som det eneste reelle alternativet. Når et menneske først har havnet der er spørsmålet om vedkommendes handlefrihet noe helt annet. Det er dette som er kjernen i spørsmålet om aktiv dødshjelp.
Et ønske om aktiv dødshjelp kan i visse tilfeller knyttes til omstendighetene vedkommende befinner seg i. Manglende behandling, tilbud og oppfyllelse av rettigheter kan – i seg selv – føre til at mennesker frarøves livskvalitet, håp og fremtidstro. Dersom aktiv dødshjelp skal vurderes i Norge, må ønsker om aktiv dødshjelp alltid utredes grundig og dersom det avdekkes mangler i behandling, oppfølging eller andre omstendigheter, må relevante myndigheter pålegges umiddelbar utbedring, etterfulgt av en avkjølingsperiode før saken blir tatt opp til ny vurdering.
En konkret fare ved innføring av aktiv dødshjelp er at helsepersonell – eller andre – tar opp eller påvirker mennesker til å velge aktiv dødshjelp. Det må være tydelige skranker mot tematisering eller oppfordring til å vurdere aktiv dødshjelp og dette må være et absolutt forbud med tilhørende sanksjoner. Dersom en person på eget initiativ ønsker å drøfte aktiv dødshjelp skal de få spesialisert hjelp og veiledning til å vurdere alle sider ved saken og hvordan prosessen vil foregå.
Basert på prinsippene over, mener Mental Helse Ungdom at en utredning av aktiv dødshjelp i Norge bør gjennomføres. En slik utredning må vurdere alle sider ved en mulig innføring og sikre at risikoene beskrevet over blir håndtert og avverges.
Mental Helse Ungdom mener at
- En utredning av aktiv dødshjelp i Norge bør gjennomføres, også for mennesker med psykiske lidelser.
- En slik utredning må definere klare, definerte rammer for aktiv dødshjelp.
- Selv om vi støtter en utredning mener vi at det er for tidlig å ta stilling til en eventuell innføring.
- Det skal alltid undersøkes om det er omstendigheter, eller andre bakenforliggende forhold, som ligger til grunn for et ønske om aktiv dødshjelp. Slike forhold skal alltid utbedres før en prosess om aktiv dødshjelp kan fortsette.
- Det må være forbud mot at helsepersonell kan adressere aktiv dødshjelp, med mindre personen selv har uttrykt et klart og utvetydig ønske om hjelp til å dø.
- Det bør i utgangspunktet kun være de mest alvorlige psykiske lidelsene som kan kvalifisere til aktiv dødshjelp. Omfattende behandling over lang tid uten vesentlig bedring må være et absolutt krav.
- Personer uten beslutningskompetanse skal ikke få innvilget aktiv dødshjelp.
- Dersom det er mistanke om at et ønske om aktiv dødshjelp er påvirket av andre, skal aktiv dødshjelp avvises.